"Jeg vet ikke hvem jeg er" – hvorfor du føler det slik og hva du skal gjøre (2024)

Hvis du noen gang kommer på at du tenker «jeg vet ikke hvem jeg er», lurer du kanskje på hvorfor du kan føle det slik og hva du kan gjøre for å endre det. Mens noen mennesker har en sterk følelse av hvem de er, kan andre føle at de egentlig ikke forstår sitt sanne jeg.

Å føle seg usikker på seg selv kan noen ganger føre til en skiftende identitetsfølelse. Du prøver kanskje alltid ut nye ideer eller personas for å se om de passer. Eller du kan finne deg selv i endring som svar på andre mennesker.

Denne artikkelen diskuterer hvorfor du kanskje føler at du ikke vet hvem du er og hva du kan gjøre for å danne en sterkere selvfølelse.

Hvordan identitet dannes

Så hva betyr det hvis du tenker: "Jeg vet ikke hvem jeg er?" Det betyr sannsynligvis at du har en dårlig følelse av selvidentitet, som kan påvirkes av en rekke faktorer.

Identitet formes av erfaringene mennesker har i løpet av livet, spesielt i barndommen og ungdomsårene. Barn som er oppvokst i et støttende miljø får omsorgen, støtten og oppmuntringen de trenger for å utvikle en sunn selvfølelse.

Barn som er oppvokst i mindre støttende miljøer der de møter omsorgssvikt, misbruk eller overforeldre, kan derimot slite med å skape sin egen sterke identitet.

TeoretikerenErik Eriksenmente at ungdomstiden spilte en spesielt viktig rolle i dannelsen av en persons identitet. Han beskrev denne fasen av livet som en av "identitet vs. rolleforvirring” og mente at mennesker som er i stand til å forplikte seg til en sterk identitet dukker opp med en solid følelse av selvtillit, mens de som sliter kan bli lurt på hvem de er når de går inn i ung voksen alder.

Senere beskrev psykolog James Marcia to primære identitetsstatuser - utforskning og engasjement. Utforskning involverer prosessen med å eksperimentere med forskjellige ideer, mens forpliktelse innebærer å ta beslu*tninger basert på disse identitetsrelaterte ideene.

Faktorer som påvirker identitet

Prosessen med å danne en følelse av selvtillit begynner i barndommen og påvirkes av en lang rekke faktorer. Noen av disse inkluderer:

• Individuasjon: Dette er prosessen som folk går gjennom for å utvikle sin egen unike følelse av selvtillit.Barn trenger rom til å uttrykke seg fritt uten frykt for skam, skyldfølelse, kritikk og dømmekraft for at denne prosessen skal lykkes.
• Samfunn: Samfunnspåvirkning og forventninger kan spille en viktig rolle i identitet. Kultur, media, religioner, kjønnsroller og andre faktorer som er en del av et samfunn kan påvirke hvordan du føler om hvem du er. Du kan også føle utfordringer når aspekter av identiteten din ikke stemmer overens med forventningene til samfunnet du lever i.
• Familien din: Det er dine omsorgspersoner og familiemedlemmer som spiller noen av de tidligste rollene i dannelsen av din identitet. Gjennom livet kan de ulike rollene du spiller i familien din påvirke hvordan du ser deg selv. Og naturen til dine relasjoner med dine kjære kan også ha en effekt på om du føler en sterk eller svak følelse av selvtillit.

Forskning tyder på at personer som har en konsekvent følelse av identitet også har høyereselvtillit, engasjere seg i færre risikabel atferd, og er mindre sannsynlig å oppleveinternaliserende symptomer.Internaliserende symptomer er vanlige hos personer med depresjon og kan omfatte endringer i spisevaner, frykt, ensomhet, tristhet og konsentrasjonsvansker.

Mestring når du ikke vet hvem du er

Hvis du sliter med problemer knyttet til identitet og føler at du egentlig ikke vet hvem du er, er det ting du kan gjøre for å takle. Å finne måter å bli bedre kjent med deg selv på og delta i aktiviteter som styrker selvfølelsen din kan fremme og styrke din individualitet.

Lær mer om deg selv

Hvis du føler at du ikke vet hvem du er, kan det være nyttig å bruke litt tid på å bli bedre kjent med deg selv. En måte du kan gjøre dette på er å begynne å tenke på de tingene du liker og som er viktige for deg.

Journalføring, å engasjere seg i uttrykksfull skriving eller lage lister over ting som betyr noe for deg kan være nyttig. Vurder å skrive om ting du liker, opplevelser du har hatt, eller ting du ønsker å vite mer om.

Hva er favorittbøkene dine? Hva slags musikk liker du? Når følte du deg lykkeligst? Når du jobber med journalen din, kan du begynne å se at visse temaer eller preferanser begynner å dukke opp. Å reflektere tilbake på disse listene og notatene kan hjelpe deg med å bedre se og verdsette din individualitet.

Finn ut hva du verdsetter

Å kjenne dine sentrale verdier kan spille en stor rolle i å hjelpe deg med å finne ut hvem du er. Hvilken tro og verdier er de viktigste for deg? Disse er nøkkelenegenskapersom du føler er det viktigste i både deg selv og andre.

Tilbring tid alene

Mens ensomhet noen ganger forveksles medensomhet, kan tilbringe tid på egen håndviktige fordeler for psykisk helse. Sosialt press kan noen ganger gjøre det vanskelig å få en følelse av hva som er viktig for deg, spesielt hvis du er omgitt av mennesker med sterke personligheter.

Å ta litt tid for deg selv kan gi deg en sjanse til å reflektere, utforske og eksperimentere med nye ideer og følelser.

Utfordre deg selv

Å prøve nye ting kan være et annet nyttig selvutforskningsverktøy. Noen ganger innebærer det å finne ut hvem du er å teste ut nye aspekter av identiteten din. Tenk på hvordan tenåringer ofte eksperimenterer med forskjellige stiler når de skaper selvfølelse. Mens folk ofte tror slike selvoppdagelsesreiser er begrenset til ungdomsårene, er slik utforskning noe som kan være nyttig gjennom hele livet.

Stol på intuisjonen din

Å lære å stole på deg selv og dine instinkter er en annen del av å finne ut hvem du er. Hvis du har en svak selvfølelse, kan du slite med detta avgjørelserenten de er store eller små. For bedre å forstå hvem du er, er det viktig å begynne å ta valg som gjenspeiler deg og ikke menneskene rundt deg.

En måte å lære å stole på beslu*tningene dine på er å ganske enkelt begynne å ta dem oftere. Du kan begynne i det små ved å gjøre ting som å velge hva du skal lage til middag, fortelle vennene dine hvor du vil spise, eller velge mellom ulike varer mens du handler. Over tid vil du begynne å få en bedre følelse for den typen ting du foretrekker, og lære hvordan du bedre kan hevde deg selv i forskjellige situasjoner.

Øv på Mindfulness

Tankefullheter en teknikk som innebærer å fokusere på det nåværende øyeblikket uten å bekymre deg for fortiden eller fremtiden. Å være tilstede i øyeblikket kan være nyttig når du sliter med distraksjoner eller sosialt press som noen ganger kan få deg til å tvile på deg selv.

Få hjelp til å styrke selvfølelsen

Hvis følelsen av at du ikke vet hvem du er skaper betydelig nød eller gjør det vanskelig å fungere normalt, bør du vurdere å snakke med en lege eller psykisk helsepersonell. Problemer med identitet kan spille en rolle i:

• Angst
• Depresjon
• Lav selvtillit
• Relasjonsproblemer
• Understreke
• Ulykkelighet

Ved å jobbe med en terapeut kan du lære mer om identiteten din og hvordan den påvirker aspekter av livet ditt, inkludert beslu*tningstaking og relasjoner.

Noen ganger kan problemer med selvfølelsen være relatert til en psykisk helsetilstand, inkludertBorderline personlighetsforstyrrelse, dissosiative lidelser,posttraumatisk stresslidelse (PTSD), ellerschizofreni. Ved å søke hjelp fra lege eller psykisk helsepersonell kan du få en diagnose og riktig behandling.